Jeg er opptatt av prosjekter som tar for seg verdien av å kunne ytre seg fritt både som enkeltindivid, kunstner og kjønn.
I mitt kunstneriske virke har jeg gjennom en 20 årsperiode arbeidet på kunstprosjekter som viser det relative i fremstillingen av kjønn. Min utvikling i tekniske uttrykk har i stor grad vært motivert av en utforskning av en tematikk omkring hvordan kropp forståes. Hvordan portretteres den? Jeg bygger mitt kunstprosjekt ut ifra et individuelt ståsted, – finnes det en egen måte og se verden på, og skiller det kvinnelige blikket seg fra det mannlige?
Innenfor sosiologien arbeider man ut ifra tanken om at det finnes en objektiv forståelse av kroppen som objekt. Ved hjelp av innsamlede data og empiriske undersøkelser kan man danne seg sannheter om kroppen som sjelden eller aldri trenger å prosesseres gjennom det menneskelige blikket. Å oppnå sikker viten i vitenskapen handler tvert imot om å redusere fortolkerens påvirkning på objektet som betraktes. Samtidig er vi alle fortolkere, og derfor er det interessant hvilke strukturer det i så fall er som styrer denne fortolkningen. Kan vi komme unna det at vi selv er kropp, og hvilket blikk er det da vi velger oss? I kunsten har mannekroppen tradisjonelt vært sett på som et symbol for det allmennmenneskelige gjennom så vel akt som anatomistudier, mens kvinnekroppen ofte har vært forherliget eller erotisert. Simone de Beauvoir har uttalt at forskjellen på sosiologi og kunst, er både at sosiologien forsøker å gripe verden objektivt, og at den ikke bæres frem av en stemme. I kunst uttrykker man derimot et menneskes syn på verden. Videre sier hun at asymmetrien mellom de to kategoriene, menn og kvinner, vises tydelig i den ensidige dannelsen av seksuelle myter. -At mannen er seksualisert og kjødelig for kvinnen, er en sannhet som ikke er blitt forkynt og menns synsvinkel er blitt forvekslet med den absolutte sannhet-(Beauvoir,2000:198).
Ved å leke med de mytologiene som skapes både gjennom populærkultur og kanon, ønsker jeg å invitere inn til en alternativ fortolkning. Det virker essensielt å klargjøre hvilke mentale mønstrene som styrer hvordan vi fortolker verden. Dette fordi at det er bare gjennom å utvikle en viten om hvordan bilder fra fortiden styrer vår fortolkning av nåtiden, at vi kan produsere våre egne bilder og meninger. Det er viktig å reflektere rundt det diskriminerende ved vårt eget blikk. Som kunstnere er vi involvert i persepsjon på ulike nivå, og utforsking av sosiale og kollektive dimensjoner er ikke til å komme utenom. Roller blir tildelt og vi tar på oss ulike roller mer eller mindre ubevisst i ulike situasjoner. Mye av tematikken i mitt arbeidet gjennom flere år kretser rundt spørsmålet om en kunstners bidrag noengang kan fremstå som ukjønnet, og hvorvidt kjønnet kan transcenderes.